Visjoner om fremtiden 3

4:1 Deretter så jeg, og se! – en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale med klang som av en basun, sa til meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.»

2 I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. 3 Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd. 4 Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet. 5 Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. 6 Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall.

Og i midten, rundt tronen, var det fire skapninger. De var dekket av øyne foran og bak. 7 Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var lik en flygende ørn. 

 

 

2

4:8 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans:

Hellig, hellig, hellig

er Herren Gud, Den allmektige,

han som var og som er og som kommer.

9 Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, 10 faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper:

11 Verdig er du, vår Herre og Gud,

til å få pris og ære og makt.

For du har skapt alt,

ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

7:1 Deretter så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner. De holdt jordens fire vinder tilbake, så det ikke skulle blåse noen vind over jorden eller havet eller trærne. 2 Og jeg så en annen engel som steg fram i øst, der solen går opp, og bar den levende Guds segl. Med høy røst ropte han til de fire englene som hadde fått makt til å føre skade over jorden og havet: 3 «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen.»

 

 

4

7:4 Og jeg hørte tallet på dem som fikk seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.

5 Fra Juda-stammen var det 12 000 med segl,

fra Ruben-stammen 12 000,

fra Gad-stammen 12 000,

6 fra Asjer-stammen 12 000,

fra Naftali-stammen 12 000,

fra Manasse-stammen 12 000,

7 fra Simeon-stammen 12 000,

fra Levi-stammen 12 000,

fra Jissakar-stammen 12 000,

8 fra Sebulon-stammen 12 000,

fra Josef-stammen 12 000

og fra Benjamin-stammen 12 000 med segl.

7:9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. 10 Og de ropte med høy røst:

Seieren kommer fra vår Gud,

han som sitter på tronen, og fra Lammet.

11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud 12 og sa:

Amen.

All lov og pris og visdom,

takk og ære, makt og velde

tilhører vår Gud i all evighet.

Amen.

13 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» 14 «Herre», svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg:

«Dette er de som kommer ut av den store trengsel,

de har vasket sine kapper

og gjort dem hvite i Lammets blod.

15 Derfor står de for Guds trone

og tjener ham dag og natt i hans tempel,

og han som sitter på tronen,

skal reise sin bolig over dem.

16 De skal ikke lenger sulte eller tørste,

solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete.

17 For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem

og vise dem vei til kilder med livets vann,

og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»

12:1 Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. 2 Hun var med barn og skrek i barselsmerter og fødselsrier.

3 Også et annet tegn viste seg på himmelen, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner. 4 Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født. 5 Da fødte hun et guttebarn som en gang skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud, til hans trone. 6 Men kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted som Gud hadde gjort i stand, og der skulle hun i 1260 dager få den maten hun trengte.

12:7 Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, 8 men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. 9 Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham. 10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa:

 

«Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet,

nå har hans Salvede herredømmet.

For anklageren er styrtet,

han som dag og natt anklaget våre søsken

for vår Guds ansikt.

11 De har seiret over ham ved Lammets blod

og ved det ordet de vitnet,

og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden.

12 Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem!

Men ve over jorden og havet!

For djevelen er kommet ned til dere,

og hans raseri er stort,

for han vet at hans tid er kort.»

13:5 Dyret fikk en munn som talte store og spottende ord, og det fikk makt til å holde på i 42 måneder. 6 Det åpnet munnen for å spotte Gud og begynte å håne hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen. 7 Det fikk også lov til å føre krig mot de hellige og vinne over dem, og det fikk makt over alle stammer og folk, tungemål og nasjoner. 8 Og alle som bor på jorden, skal tilbe dyret, hver den som fra verdens grunnvoll ble lagt, ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som ble slaktet.

9 Den som har ører, hør!

 

10 Den som skal i fangenskap, må gå i fangenskap.

Den som skal drepes med sverd, må dø for sverd.

 

Her gjelder det at de hellige har utholdenhet og tro.

13:15 Det fikk makt til å blåse liv i dyrets bilde, så det kunne tale, og til å få drept alle som ikke tilba dyrets bilde. 16 Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. 17 Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.

18 Her gjelder det å ha visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet er 666.

14:1 Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen. 2 Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine. 3 Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.

4 Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor han så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en førstegrøde for Gud og Lammet. 5 I deres munn ble det ikke funnet løgn, de er uten feil.

14:6 Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. 7 Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!»

8 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.»

14:9 En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, 10 skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. 11 Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.» 12 Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.

13 Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja», svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.»

14:14 Og jeg så, og se! – en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn. Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden. 15 Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen:

 

«Løft din sigd og høst inn!

For tiden er kommet for å høste,

og jordens grøde er fullmoden.»

 

16 Han som satt på skyen, lot da sigden gå over jorden, og jorden ble høstet.

17 Det kom nå enda en engel ut fra tempelet i himmelen, også han med en skarp sigd. 18 Så kom det en annen engel fra alteret. Han hadde makt over ilden, og han ropte med høy røst til engelen med den skarpe sigden: «Send ut din skarpe sigd og høst inn drueklasene på jordens vinmark! For nå er druene modne.» 19 Engelen lot sigden gå over jorden, høstet druene på jordens vinmark og kastet dem i Guds vredes store vinpresse. 20 Utenfor byen ble vinpressen tråkket, og blodet fløt fra vinpressen så det sto opp til bisselet på hestene hele 1600 stadier borte.

17:1 En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg hvordan den store horen får sin dom, hun som sitter ved de veldige vann. 2 Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.»

3 I Ånden førte han meg ut i ødemarken. Og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var overstrødd med navn som var en spott mot Gud. Det hadde sju hoder og ti horn. 4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri. 5 På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.» 6 Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner.

1 Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang:

Halleluja!

Seieren, æren og makten tilhører vår Gud,

2 for sanne og rettferdige er hans dommer.

Han har dømt den store horen,

hun som ødela jorden med sitt horeliv.

Av hennes hånd har han krevd

sine tjeneres blod.

3 Igjen ropte de:

Halleluja!

Røyken fra henne stiger opp i all evighet.

4 De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg da ned, tilba Gud som sitter på tronen, og sa:

«Amen. Halleluja!»

5 Og fra tronen lød det en røst:

«Pris vår Gud, alle hans tjenere,

dere som frykter ham, både små og store!»

6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte:

«Halleluja!

For Herren vår Gud, Den allmektige,

er blitt konge!

7 La oss glede oss og juble og gi ham æren!

For tiden for Lammets bryllup er kommet.

Hans brud har gjort seg i stand,

8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.»

Linet er de helliges rettferdige gjerninger.

9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» 10 Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.

19:17 Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid! 18 Dere skal få ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»

19 Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer. 20 Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. 21 De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres.

20:1 Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. 2 Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. 3 Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.

4 Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år. 5 Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelsen. 6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.

11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

21:1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:

 

«Se, Guds bolig er hos menneskene.

Han skal bo hos dem,

og de skal være hans folk,

og Gud selv skal være hos dem.

Han skal være deres Gud.

4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,

og døden skal ikke være mer,

heller ikke sorg eller skrik eller smerte.

For det som en gang var, er borte.»

21:9 En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.» 10 I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. 11 Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis. 12 Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn, det var navnene til Israelsfolkets tolv stammer. 13 Tre porter vendte mot øst, tre mot nord, tre mot sør og tre mot vest. 14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler.