Bibelen 2011 © Bibelselskapet, Gjengitt med tillatelse. 

 

1

Søk HERREN, så skal dere leve!

Amos 5:6a

 

 

2

Jeg skal ikke dø, men leve

og fortelle om HERRENS gjerninger.

Sal 118:17

 

 

3

Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,

frykter jeg ikke noe ondt.

For du er med meg.

Din kjepp og din stav,

de trøster meg.

Sal 23:4

 

 

4

Da ropte de til HERREN i sin nød,

og han berget dem ut av trengslene.

Han sendte sitt ord og helbredet dem

og fridde dem fra graven.

Sal 107:19-20

 

 

5

«Jeg berger ham når han holder seg til meg,

jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.

Når han kaller på meg, svarer jeg,

jeg er med ham i nøden,

jeg frir ham ut og gir ham ære.

Jeg metter ham med et langt liv

og lar ham se min frelse.»

Sal 91:14-16

 

 

6

Frels meg, Gud!

Vannet når meg til halsen.

Jeg har sunket ned i myr og dyp,

foten finner ikke feste.

Jeg er kommet ut på dypt vann,

flommen skyller over meg.

Sal 69:2-3

 

 

7

Gud, frels meg ved ditt navn,

skaff meg rett ved din kraft!

Gud, hør min bønn,

vend øret til mine ord!

Fremmede har reist seg mot meg,

voldsmenn står meg etter livet.

De bryr seg ikke om Gud. Sela

Men Gud er den som hjelper meg,

Herren holder meg i live.

Vend det onde mot mine fiender.

Gjør ende på dem i din trofasthet!

Sal 54:3-7

 

 

8

På rettferds sti er livet å finne,

den veien er ikke dødens vei.

Ordspr 12:28

 

9

Kom i hu ditt ord til din tjener!

Du har jo gitt meg håp.

Dette er min trøst i nøden,

at ditt ord holder meg i live.

Sal 119:49-50

 

 

10

Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal din ætt bli. Han var jo snart hundre år, men han vaklet ikke i troen da han tenkte på sin egen kropp som var uten kraft, og på Saras døde morsliv. Han var ikke vantro så han tvilte på Guds løfte, men ble sterk i troen og gav Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å gjøre.

Rom 4:18-21

 

 

11

HERREN selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!

5Mos 31:8

 

 

12

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Jer 29:11

 

 

13

Min sønn, lytt når jeg taler,

vend øret til mine ord!

Slipp dem aldri av syne,

bevar dem dypt i ditt hjerte!

De er liv for den som finner dem,

og gir hele kroppen helse.

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,

for livet går ut fra det.

Ords 4:20-23

 

 

14

Er du en som har glede av livet,

som elsker å se gode dager?

Hold da tungen borte fra det som er ondt,

og leppene borte fra svikefull tale!

Vend deg bort fra det onde og gjør det gode.

Søk fred og jag etter den!

Sal 34:13-15

 

 

15

Hold fast ved formaningen, slipp den ikke,

ta vare på den, for den er ditt liv.

Ordspråk 4:13

 

 

16

Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen.

Rom 12:12

 

 

17

Frykt ikke, for jeg er med deg,

vær ikke redd, for jeg er din Gud!

Jeg gjør deg sterk og hjelper deg

og holder deg oppe

med min rettferds høyre hånd.

Jes 41:10

 

 

18

Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde.

2Tess 3:3

 

 

19

Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.

Joh 6:35

 

 

20

Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.

Joh 6:63

 

21

Jesus svarte: «Det står skrevet:

Mennesket lever ikke av brød alene,

men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Matt 4:4

 

 

22

For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.

Matt 6:14-15

 

 

23

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Matt 6:33-34

 

 

24

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell.

Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»

Matt 7:24-27

 

 

25

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Matt 11:28-30

 

 

26

Er dette den fasten jeg har valgt,

en dag da mennesket plager seg selv,

bøyer hodet som et siv

og legger seg i sekk og aske?

Kaller du dette for faste

og en dag etter HERRENS vilje?

Nei, dette er fasten jeg har valgt:

å løse urettferdige lenker,

sprenge båndene i åket,

sette undertrykte fri

og bryte hvert åk i stykker,

å dele ditt brød med sultne

og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.

Du skal se til den nakne og kle ham,

du skal ikke snu ryggen til dine egne.

Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,

brått skal helbredelsen komme.

Din rettferd skal gå foran deg

og HERRENS herlighet følge etter deg.

Da skal du kalle, og HERREN skal svare,

du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»

Jes 58:5-9a

 

 

27

Om du tar bort hvert åk hos deg,

ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,

om du gir av ditt eget til den sultne

og selv metter den som lider nød,

da skal ditt lys gå opp i mørket,

din natt skal bli som høylys dag.

HERREN skal alltid lede deg

og mette din sjel i det tørre landet.

Han skal styrke kroppen din

så du blir som en vannrik hage,

en kilde der vannet aldri svikter.

Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen,

du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter.

Du skal kalles

Den som murer igjen revner,

Den som setter i stand veier

så folk kan bo der.

Om du slutter å tråkke på sabbaten

og gjøre som du vil på min helligdag,

men kaller sabbaten en lyst

og HERRENS helligdag ærverdig,

om du holder den i ære

og ikke går dine egne veier,

gjør som du vil og taler tomme ord,

da skal du ha din lyst i HERREN.

Jeg lar deg ri over høydene i landet

og spise av arven etter Jakob, din far.

For HERRENS munn har talt.

Jes 58:9b-14

 

 

28

På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier HERREN: Få orden på ditt hus, for du skal dø og ikke leve lenger.» Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til HERREN. «Å, HERRE», sa han, «husk at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt ansikt og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.

Jesaja var ennå ikke kommet ut av den midtre borggården før HERRENS ord kom til ham igjen: «Gå tilbake og si til Hiskia, fyrsten over mitt folk: Så sier HERREN, din stamfar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett tårene dine. Nå gjør jeg deg frisk igjen. Om to dager kan du gå opp til HERRENS hus. Jeg legger enda femten år til dine levedager.

2Konge 20:1-6a

 

 

29

Salig er den som har omsorg for de svake.

På ulykkesdagen frir HERREN ham ut.

HERREN verner ham og holder ham i live,

lykkelig er han i landet.

Du overgir ham ikke til grådige fiender!

HERREN styrker ham i sykdommen;

du forvandler leiet hans når han er syk.

Sal 41:2-4

 

 

30

Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»

Joh 11:25-27

 

31

Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny. Også dere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn.

2Kor 1:8-11