Sex og samliv

Matt 19:4-6

Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne  og sa: ‘ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’  6Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

Bibelens kjærlighets dikt: Salomos Høysang

Drevet av begjær....

2Sam 11-12:25 

David og Batseba
Året etter, på den tiden kongene pleier å dra i krig, sendte David av sted Joab og mennene hans, hele Israels hær. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem. 
     2En gang ved kveldstid sto David opp av sengen og gikk og drev på slottstaket. Fra taket fikk han øye på en kvinne som badet. Kvinnen var svært vakker.  3David sendte bud og forhørte seg om kvinnen. Han fikk til svar: «Dette er jo Batseba, datter av Eliam og kona til hetitten Uria.»  David sendte bud etter henne. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter at hun hadde vært uren. Siden gikk hun hjem igjen. 
     5Men kvinnen var blitt med barn. Hun sendte bud til David og meldte: «Jeg skal ha barn.»  6Da sendte David bud til Joab: «La hetitten Uria komme hit til meg.» Og Joab sendte Uria til David.  7Da Uria kom, spurte David hvordan det sto til med Joab og hæren, og hvordan det gikk med krigen.  8Så sa han til ham: «Gå nå hjem og vask føttene dine!» Og da Uria gikk ut fra kongeborgen, ble det sendt en gave fra kongen etter ham.
     9Men Uria la seg i porten til kongeborgen sammen med alle kongens tjenere. Han gikk ikke hjem.10Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått hjem, sa han til ham: «Har du ikke vært på reise? Hvorfor drar du ikke hjem?»Uria svarte David: «Både israelittene og judeerne, og paktkisten med, bor i hytter. Joab, herren min, og kongens menn ligger i leir ute på åpen mark. Skulle da jeg gå hjem, spise og drikke og ligge med min kone? Ved ditt liv, så sant du lever, det gjør jeg ikke!»12Da sa David til Uria: «Bli her i dag også! I morgen sender jeg deg av sted igjen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter.13David kalte ham til seg, spiste og drakk sammen med ham og skjenket ham full. Men om kvelden gikk Uria og la seg på plassen sin sammen med kongens tjenere. Hjem gikk han ikke.
   14Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.15I brevet skrev han: «Sett Uria lengst framme, der kampen er hardest. Dra dere så tilbake fra ham, så han faller og mister livet!»16Joab, som lå og voktet på byen, satte da Uria på et sted hvor han visste det sto tapre krigere.17Mennene i byen dro ut og gikk til angrep på Joab. Noen av mennene i Davids hær falt, også hetitten Uria.
   18Joab sendte bud og meldte til David hvordan det hadde gått til i slaget.19Han ga budbæreren denne befalingen: «Når du har fortalt kongen om slaget,20kan det hende at kongen farer opp i sinne og spør deg: Hvorfor kom dere så nær inn til byen i striden? Dere måtte da skjønne at de ville skyte ned på dere fra bymuren.Hvem var det som drepte Abimelek, sønn av Jerubbesjet? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor kom dere da så nær inntil muren? Da skal du svare: Hetitten Uria, din tjener, har også mistet livet.» 
   22Budbæreren dro av sted og kom til David med den meldingen han hadde fått av Joab.23Han sa til David: «Fienden fikk overtaket og gjorde et utfall mot oss på åpen mark. Men vi trengte dem tilbake helt til byporten.24Da skjøt bueskytterne på oss oppe fra muren, og noen av kongens menn falt. Din tjener hetitten Uria falt også.»Da sa David til budbæreren: «Si til Joab at han ikke skal ta seg nær av dette. For sverdet fortærer snart den ene og snart den andre. Han skal fortsette å kjempe mot byen og rive den ned. Be ham være ved godt mot.» 
   26Da Urias kone fikk høre at hennes mann var falt, holdt hun sørgehøytid over ham.27Men da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.

Du er mannen
12Herren sendte Natan til David. Han gikk inn til kongen og sa: «Det bodde to menn i en by. Den ene var rik og den andre fattig.  2Den rike hadde småfe og storfe i mengde.  3Den fattige eide ikke annet enn et eneste lite lam som han hadde kjøpt. Han alte det opp, og det vokste til sammen med barna hans. Det spiste av brødet hans, drakk av begeret hans og lå i fanget hans. Det var som en datter for ham.  4En dag kom det en vandringsmann til den rike. Men han kvidde seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe for å lage i stand for gjesten. Han tok lammet som den fattige eide, og laget det til for mannen som var kommet.»
     5Da ble David brennende harm på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!  Og han skal betale firedobbelt for lammet fordi han gjorde dette og var så hjerteløs.»  Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg fra Sauls hånd.  8Jeg ga deg din herres hus og hans koner i din favn. Jeg ga deg både Israels hus og Judas hus. Og om det var for lite, ville jeg ha lagt til både det ene og det andre.  Hvorfor har du da foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Hetitten Uria har du drept med sverd. Du lot ammonittene drepe ham, og du tok hans kone og giftet deg med henne.10Fra nå av skal sverdet aldri vike fra ditt hus, siden du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone.Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta konene dine like for øynene på deg og gi dem til en annen mann. Han skal ligge med dem midt på lyse dagen.12For du har handlet i det skjulte, men jeg vil la dette skje for øynene på hele Israel midt på lyse dagen.»Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan svarte: «Så har også Herren tatt bort din synd. Du skal ikke dø.Men fordi du gjorde dette og foraktet Herrens ord, skal han dø, sønnen du har fått.»15Så gikk Natan hjem.
 

Sønnen til Batseba dør
Herren lot alvorlig sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone.16David ba til Gud for gutten og fastet strengt. Når han kom hjem for å sove, la han seg på jorden.De eldste ved hoffet kom og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han nektet og ville heller ikke spise sammen med dem. 
   18Den sjuende dagen døde gutten. Men tjenerne våget ikke å fortelle David at gutten var død. For de sa: «Når vi snakket til ham mens gutten ennå levde, hørte han ikke på oss. Hvordan skal vi da få sagt ham at gutten er død? Han kunne gjøre noe forferdelig.»19Men David så at tjenerne hvisket seg imellom, og han skjønte at gutten var død. Han spurte dem: «Er gutten død?» De svarte: «Ja.»20Da reiste David seg fra bakken. Han vasket og salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus for å tilbe. Da han kom hjem, ba han om mat. Den ble satt fram, og han spiste.21Tjenerne sa til ham: «Hvordan er det du oppfører deg? Mens gutten ennå levde, fastet du og gråt. Og nå da han er død, står du opp og spiser!»22Han svarte: «Så lenge gutten levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer seg over meg og lar gutten leve?Men nå som han er død, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg hente ham tilbake? En gang må jeg dra dit han er, men han kommer aldri tilbake til meg.»
 

Salomo blir født
David trøstet Batseba, sin kone. Han gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn som hun kalte Salomo. Herren hadde ham kjær.Han sendte bud med profeten Natan om at gutten skulle kalles Jedidja – for Herrens skyld.

....eller kjærlighet....

1Kor 13:4-7

4Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
          den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
          
     5Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
          er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
          
     Den gleder seg ikke over urett,
          men har sin glede i sannheten.
          
     Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

La deg ikke lure!

Salomos ordspråk Kap. 5

En fremmed kvinne

Min sønn, gi akt på min visdom,
vend øret til min innsikt,
så du tar vare på omtanke
og leppene bevarer kunnskap.
Leppene til en fremmed kvinne drypper av honning,
munnen hennes er glattere enn olje.
Men ettersmaken blir bitter som malurt,
kvass som et tveegget sverd.
Hennes fottrinn fører ned i døden,
skrittene hennes går rakt mot dødsriket.
Hun baner seg ikke en vei som gir liv,
hun er på villspor, men vet det ikke.
Og nå, hør på meg, mine sønner,
vik ikke av fra de ordene jeg taler!
La veien din være langt borte fra henne,
kom ikke nær til hennes dør!
Ellers må du gi din kraft til andre,
dine år til en nådeløs herre.
Andre får mette seg av det du eier,
det du strever for, ender i fremmedes hus.
Da må du stønne når slutten kommer,
når din kropp og ditt kjøtt tæres bort
og du må si: «Hvordan kunne jeg hate formaning
og mitt hjerte forakte tilrettevisning!
Jeg hørte ikke på dem som underviste meg,
og lukket øret for mine læreres ord.
Det var nesten gått meg ille,
og det foran hele menigheten!»
Drikk vann av din egen brønn,
det som flyter fra din egen kilde!
Skulle dine kilder renne ut
som rennende vann på torget?
Nei, de skal tilhøre deg alene
og ikke deles med fremmede.
Velsignet være din egen kilde!
Gled deg over din ungdoms kvinne,
en lysten hind, en smidig fjellgeit.
Drikk deg alltid utørst ved hennes bryst,
la hennes kjærlighet stadig beruse deg!
Hvorfor, min sønn, bli beruset av en annen kvinne,
hvorfor ta en fremmed kvinne i favn?
For HERRENS øyne ser hvor mannen går,
og gjør alle hans stier jevne.
Den urettferdige fanges av sin egen skyld,
syndens reip holder ham fast.
Han dør fordi han ikke lot seg formane,
i sin store dumhet går han seg vill.

 og Salomos ordspråk Kap. 7

 Annen manns kvinne

Min sønn, ta vare på mine ord,
gjem budene mine hos deg!
Hold fast på budene, så skal du leve,
ta vare på min rettledning som din øyensten!
Bind dem fast til fingrene,
skriv dem på din hjertetavle!
Si til Visdommen: «Du er min søster»,
kall innsikt for din nære slektning.
Så vokter de deg mot annen manns kvinne,
en fremmed kvinne som lokker så vakkert.
Jeg sto ved vinduet i huset mitt,
kikket ut gjennom gitterverket.
Da så jeg ham blant de uerfarne,
la merke til ham blant de unge,
en ung mann uten forstand.
Han krysset gaten ved hennes hjørne
og styrte skrittene mot huset hennes
mens det skumret mot kveld
og nattemørket falt på.
Da kommer kvinnen imot ham,
kledd som en hore, med listig hjerte.
Rastløs og ustyrlig er hun,
hjemme har føttene ingen ro.
Snart er hun på gaten og snart på torget,
ved hvert gatehjørne står hun på lur.
Hun tar tak i ham og kysser ham,
med en frekk mine sier hun:
«Jeg hadde lovet å bære fram et fredsoffer,
i dag har jeg innfridd mine løfter.
Derfor gikk jeg ut for å møte deg,
jeg lette etter deg og fant deg.
Jeg har lagt tepper på sengen min,
fargerikt lin fra Egypt,
og over leiet har jeg strødd
myrra, aloe og kanel.
Kom, la oss drikke dypt av kjærligheten,
fryde oss i elskov til morgenen gryr.
For mannen min er ikke hjemme,
han er på reise langt herfra.
Pengepungen tok han med seg,
først ved fullmåne kommer han hjem.»
Hun overtalte ham etter beste evne,
med glatte lepper forførte hun ham.
Straks følger han etter henne,
lik en okse som føres til slakting,
lik en hjort som går rett i fellen
til pilen borer seg inn i leveren.
Han ligner fuglen som flyr mot snaren,
han forstår ikke at livet står på spill.
Så hør nå på meg, sønner,
lytt til ordene fra min munn!
La ikke hjertet vende seg til hennes veier,
forvill deg ikke inn på stiene hennes!
For hun har gitt banesår til mange,
tallrike er de hun har felt.
Huset hennes er veien til dødsriket,
ned til dødens saler.

Josef som forbilde

1.Mos 39

Josef hos Potifar
Josef ble ført ned til Egypt. Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde tatt ham med dit.  Herren var med Josef og lot ham lykkes. Han ble boende i huset til sin egyptiske herre.  3Herren hans så at Herren var med ham og lot ham lykkes i alt han gjorde.  4Josef vant velvilje hos herren sin og ble hans tjener. Potifar satte ham til å styre sitt hus og lot ham ta hånd om alt han eide.  Og fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren hans hus på grunn av Josef. Herrens velsignelse hvilte over alt han eide, både i huset og på marken.Han lot Josef ta hånd om alt han eide, og bekymret seg ikke for noe bortsett fra maten han spiste.
     

   Josef var velskapt og vakker.
     7En tid etter hendte det at herrens kone kastet sine øyne på ham. «Ligg med meg!» sa hun.  8Men han ville ikke og sa til henne: «Se, min herre trenger ikke å bekymre seg for noe i huset, han har latt meg ta hånd om alt.  9Han er ikke større i dette huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?»10Hun snakket til Josef dag etter dag, men han hørte ikke på henne og ville ikke ligge med henne eller være sammen med henne.
   11Så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre arbeidet sitt. Ingen av husets folk var inne.12Da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han rømte ut av huset og lot kappen bli igjen i hendene hennes.13Da hun så at han lot kappen bli igjen i hendene hennes og selv rømte ut,14ropte hun på husets folk og sa: «Se! Mannen min har tatt inn i huset en hebreer som gjør oss til latter. Han kom til meg og ville ligge med meg, men jeg ropte så høyt jeg kunne.15Og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.»
   16Så tok hun vare på kappen til herren hans kom hjem.17Hun fortalte ham den samme historien: «Den hebraiske slaven som du har tatt inn til oss, kom til meg og ville gjøre meg til latter.18Men da jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.»
 

Josef i fengsel
19Josefs herre ble brennende harm da han hørte hva hans kone fortalte. «Dette har slaven din gjort mot meg», sa hun.20Han tok Josef og satte ham i fengselet der kongens fanger satt lenket. Han ble sittende der i fengselet.21Men Herren var med Josef og viste ham godhet. Han lot ham finne godvilje hos fengselsbestyreren.22Han lot Josef ta hånd om alle fangene i fengselet og alt som skulle gjøres der.23Bestyreren selv hadde ikke tilsyn med noe av det Josef hadde fått hånd om. For Herren var med Josef. For Herren lot alt han gjorde, lykkes for ham.

Hor (=seksuell umoral):

Det greske ordet for hor i NT er porneia.

Det betyr "seksuelle forhold før og utenfor ekteskapet" 

(Se fotnoten til Matt 5:27 i Bibelselskapets bibelutgave.)

NT advarer mot hor mer enn 30 ganger.

Her er noen av versene:

1.Tess 4:3-8

For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor.  Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære,  ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.  6 Ingen må krenke eller utnytte sin bror på noen måte. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig.  For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.  Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd.

1.Kor 6:18-20 

18 Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp.

1Kor 7:8-9

8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.  Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

Hebr 13:4

La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.

Kol 3:5-7

La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.  6 Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige.  Blant dem var også dere den gang dere levde slik.

Matt 15:19

 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.20 Dette er det som gjør mennesket urent. Men å spise uten å skylle hendene gjør ikke mennesket urent.»

Homoseksualitet: 

3.Mos 18:22

Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig

Rom 1:24-28

De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.

1.Kor 6:9-11

Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med,10verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.

Jfr Matt 19:4-6 

Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne  og sa: ‘ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’  6Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

og Matt 19:12

For noen er evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv, andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker, men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld. La den som kan, ta dette til seg.»)

Bibeltekst er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet. Gjengitt med tillatelse