1
Nytt perspektiv
1.Tm 6:6-10,17
6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.
7 For tomhendte kom vi inn i verden
og tomhendte må vi forlate den.
8 Har vi mat og klær,
skal vi nøye oss med det.
9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.10 For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.
17 Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.
2
Hvem tjener jeg?
Mat 6:19-24
Det udelte hjertet
19Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.21For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.
22Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys.23Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!
24Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
3
Verken... Eller...
Ordspråkene 30:8-9
8 Hold falskhet og løgn langt borte fra meg!
Gjør meg verken fattig eller rik,
men la meg få den maten jeg trenger.
9 Ellers kunne jeg bli så mett
at jeg fornektet deg og sa:
«Hvem er Herren?»
eller bli så fattig at jeg stjal
og krenket min Guds navn.
4
Glem ikke!
5.Mos 8:11-20
Advarsel mot å glemme Herren
11Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud og forsømmer å holde budene, lovene og forskriftene hans som jeg pålegger deg i dag.12Når du spiser og blir mett, når du bygger fine hus og bosetter deg i dem,13når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får mengder av gull og sølv og hele din eiendom vokser,14vokt deg da så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, han som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.15Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen med giftslanger og skorpioner, et tørstende land uten vann. Han lot vannet strømme for deg fra harde fjellet.16Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt.
17Du kan si i ditt hjerte: «Det er min egen kraft og min sterke hånd som har skaffet meg denne rikdommen.»18Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom. Slik vil han stå ved pakten som han inngikk med dine fedre, slik han gjør også i dag.19Men om du glemmer Herren din Gud og følger andre guder, dyrker dem og tilber dem, skal dere gå til grunne. Det er mitt vitnemål til dere i dag.20Som de folkeslagene Herren utsletter for dere, skal dere selv bli utslettet fordi dere ikke ville lytte til Herren deres Guds røst.
5
Aldri nok?
Forkyneren 8:9,14
9 Den som er glad i penger,
blir aldri mett på penger.
Den som elsker rikdom,
får aldri vinning nok.
Også dette er forgjeves.
14 For som han kom fra mors liv,
slik skal han vende tilbake,
like naken som han kom.
Ingen ting har han igjen for sitt arbeid,
ingen ting han kan ta med når han går.
6
Tilfreds og trygg
Heb 13:5-6
5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. 6 Derfor kan vi tillitsfullt si:
Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
Hva kan mennesker gjøre meg?
7
"Jeg er rik"
Åp 3:17-20
17Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.18Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se.
19Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om!20Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
8
Vis forvalter
Luk 16:9-13
9Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.
10Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.11Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier?12Og dersom dere ikke har vist troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe dere selv kan eie?
13Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»
9
Sex og grådighet
Ef 5:3-6
3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige. 4 Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud! 5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse.6 La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige. 7 Gjør ikke felles sak med dem!
10
Ær Herren!
Ordspråk 3:9-10
9Gi Herren ære med det du eier,
med førstegrøden av hele din avling.
10Da skal din matbod fylles opp,
pressekummene renner over av ny vin.
11
Være en dåre
Luk 12:13-21
Lignelsen om den rike bonden
13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!»14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?»15Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»
16Så fortalte han dem en lignelse:
«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden,17og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.18Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier.19Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’20Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»
12
Tienden
Gud ber oss sette Han på prøve finansielt i Malaki 3, til gjengjeld vil Han velsigne oss på alle områder av livet. Men først må vi operere i tro. (Rom 14:23) Tienden er en første 10 del av inntekten. Dette er ikke en "gave" , men vi "skylder" den til Gud.
Mal 3:8-12
8 Kan et menneske stjele fra Gud?
Dere stjeler fra meg, men sier:
«Hva er det vi har stjålet fra deg?»
Tienden og offergaven!
9 Under forbannelse er dere,
dere stjeler fra meg,
hele folket!
10 Kom med hele tienden til forrådskammeret
så det finnes mat i mitt hus.
Prøv meg på denne måten,
sier HERREN over hærskarene.
Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser
og øse ut over dere
velsignelse uten mål.
11 Dem som eter opp, skal jeg skremme bort fra dere,
så de ikke ødelegger åkerens grøde
og vinstokkene på marken ikke kaster frukten,
sier HERREN over hærskarene.
12 Da skal alle folkeslag prise dere salige,
for dere har et ettertraktet land,
sier HERREN over hærskarene.
13
Tienden
Luk 11:42
42 Men ve dere fariseere! For dere gir tiende av mynte, rute og alle slags grønnsaker, og går forbi retten og Guds kjærlighet. Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes.
14
Tiende har ikke sin opprinnelse i Moseloven , minst 400 år før ga Abraham tiende av alt til Melkisedek.
Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste. Han velsignet ham og sa:
«Velsignet er Abram av Gud, Den høyeste,
han som brakte fram himmel og jord!
Velsignet er Gud, Den høyeste,
som har gitt dine motstandere i din hånd!»
Så ga Abram ham tiende av alt.
1Mosebok 14:18-20
15
I Rom 4:11-18 er Abraham fremstilt som far for alle troende. Og Gud venter fra alle troende at vi går i vår far Abrahams tros skritt. Dette inkluderer å gi tiende av alt.
Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige. Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret.
For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til. Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli.
Rom 4:11-18
16
Hebreer brevet understreker veldig at Kristus er prest etter Melkisedeks orden.
Heb 7:8
8 Ellers er det dødelige mennesker som mottar tiende, men her er det en som får det vitnesbyrdet at han lever.
Kristus "tar imot" tienden (presens, indikerer en tjeneste som fortsetter).
Siden vi ikke er under loven, men under nåden (Rom 6:14), "tar Han imot den", men "krever" den ikke.
17
Siden vi er under "nåde" burde vi også vise vår overflod i "nåden" i givertjenesten
2 Kor 8:7
7 Dere har jo overflod av alt: av tro og tale, av kunnskap og iver og av den kjærlighet dere har fra oss. Så må dere også med denne gaven vise deres overflod!
18
Vær forsiktig med å stille sikkkerhet for andre
Ordspråk 17:18
Vettløs er den som gir sitt håndslag
og stiller sikkerhet for sin neste.
19
Spar for fremtiden
Ordspråk 21:20
Kostbare skatter og olje finnes der den vise bor,
dåren sløser bort alt.
20
Vær forsiktig med å låne penger
Ordspråk 22:7
Den rike er herre over de fattige,
den som låner, blir slave under långiveren.
20
Hjelp de fattige
Den som hjelper den fattige, låner til HERREN,
som vil lønne ham for det han har gjort.
Ordspråk 19:17
21
Sett andres behov før profitt
Ordspråk 11:26
Den som holder på kornet sitt, blir forbannet av folket,
den som vil selge, blir velsignet.
22
Vær gavmilde
Én strør ut og får mer igjen,
en annen er gjerrig og ender i fattigdom.
Den gavmilde får gode dager,
den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.
Ordspråk 11:24-25
23
Slit deg ikke ut for å bli rik!
Hold opp med det, forstandig som du er.
Ordsp 23:4
24
Å GI ER EN FORSIKRING MOT ONDE TIDER
Den urettferdige låner og betaler ikke,
den rettferdige er barmhjertig og gavmild.
De HERREN velsigner, skal arve landet,
de han forbanner, skal ryddes ut.
HERREN gjør mannens steg faste
og gleder seg over hans vei.
Om han faller, går han ikke over ende,
for HERREN holder hans hånd.
Ung har jeg vært, nå er jeg gammel,
aldri har jeg sett en rettferdig forlatt
eller hans barn be om brød.
Sal 37:21-25
25
En dag må hver eneste én av oss stå til regnskap for Gud for hva vi har gjort med finansene våre.
Rom 14:12
12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud.
26
Innsamlingen til menigheten i Jerusalem
(2.Kor Kap. 8–9)
Kap.8:
Menighetene i Makedonia som forbilde
Vi vil nå gjøre kjent for dere, søsken, hvor stor nåde Gud har vist menighetene i Makedonia. For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. De ga etter evne, ja, over evne og frivillig, det kan jeg bevitne. De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss. Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det. Derfor ba vi Titus om å gjøre ferdig den gaven som han allerede hadde begynt på hos dere.
Dere har jo overflod av alt: av tro og tale, av kunnskap og iver og av den kjærlighet dere har fra oss. Så må dere også med denne gaven vise deres overflod! Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for å prøve om kjærligheten er ekte hos dere. Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom. Jeg sier min mening om dette, og det kan være nyttig for dere. Dere begynte så godt i fjor og viste i handling at dere virkelig ville dette. Nå gjelder det å fullføre. Som dere villig gikk i gang, må dere nå villig fullføre, alt etter evne. For når den gode viljen er til stede, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har.
27
Likhet
Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet. Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet, slik det står skrevet:
Den som fikk mye,
hadde ingen overflod,
og den som fikk lite,
led ingen mangel.
28
Titus og menighetenes utsendinger
Gud være takk som har vakt denne iver for dere i Titus' hjerte. Han sa ja da jeg ba ham, og ble så ivrig at han nå reiser til dere fordi han selv vil. Sammen med ham sender vi den bror som får ros i alle menighetene for sitt arbeid for evangeliet. Ikke bare det, men han er også blitt valgt av menighetene til å reise sammen med oss og overbringe denne gaven, som vi har fått i stand til Herrens ære og som tegn på vår gode vilje. Vi vil unngå enhver kritikk i forbindelse med dette store beløpet vi har hånd om. For vi vil gjerne gjøre det som er rett, ikke bare for Herren, men også for mennesker. Sammen med disse to sender vi enda en bror. Vi har ofte og på mange måter sett eksempler på hans iver. Han har stor tillit til dere, og derfor er han nå enda mer ivrig etter å ta fatt.
Når det gjelder Titus, så husk at han er min medhjelper og medarbeider hos dere. De andre brødrene er menighetenes utsendinger, til ære for Kristus. Gi derfor menighetene et synlig bevis på deres kjærlighet til dem, og la dem få se at det er med rette vi har rost dere.
29
Kap. 9:
Vilje til å gi
Egentlig er det ikke nødvendig at jeg skriver til dere om tjenesten for de hellige, for jeg vet at dere er villige. Her i Makedonia roser jeg dere og sier at dere i Akaia har vært forberedt siden i fjor. Og deres iver har inspirert mange. Nå sender jeg disse brødrene til dere, så det skal vise seg at det ikke var tomme ord vi kom med når vi roste dere for dette, men at dere er klare, slik jeg har sagt. Jeg vil jo ikke at makedonerne skal komme sammen med meg og finne dere uforberedt. For da ville hele tiltaket bare bringe skam over oss – for ikke å snakke om dere! Jeg fant det derfor nødvendig å be disse brødrene reise til dere på forhånd og i god tid gjøre klar den gaven dere har gitt løfte om. Da kan den ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave.
30
Gleden av å gi
Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,
så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,
ja, har overflod til all god gjerning.
For det står skrevet:
Han strødde ut og ga til de fattige,
hans rettferd skal alltid vare.
31
Gleden av å gi (Fortsettelse)
Han som gir såkorn til den som skal så, og brød til å spise, han skal også gi dere såkorn og la det bære rikelig og la deres rettferdighet bære rik frukt. Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven. For denne tjenesten, denne gudstjenesten, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skaper også en overflod av takk til Gud. Når dere trofast har fullført tjenesten, vil de prise Gud fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og med alle. Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne overveldende nåden. Gud være takk for sin usigelige gave!